Krysninger mellom ørret og bekkerøye er kjent under navnet tigerørret. Passer bra det, med de fine tigertegningene på kroppen!
Bekkerøye kommer fra østsida av Nord-Amerika. De kom til Norge første gang i 1877. Gjentatte utsettinger førte til etablering av noen få bestander på 1880-tallet.
Bekkerøye tåler surt vann bedre enn ørret. For å bøte på tapene av ørret på grunn av forsuring, spesielt på Sørlandet, ble det gjort omfattende utsettinger av bekkerøye på 1970- og 1980-tallet. Bare i Aust-Agder ble det gitt 292 tillatelser til utsetting i løpet av 1976-1983. Utsettingene fortsatte til og med 2004.
Etter at forsuringen har avtatt, på grunn av redusert sur nedbør og kalking, har bekkerøya gått kraftig tilbake. Dette skyldes at den blir fortrengt av ørret når vannkvaliteten bedrer seg.
Bekkerøye klarer seg best i den øverste delen av elvene, eller elvenes kilder. Dette passer godt med dens latinske navn Salvelinus fontinalis, som betyr «kilderøye».
Utseendet er forskjellig fra ørret ved at de har store kjever, og rygg og sider som er lyst marmorerte.
Det er i dag registrert minst 200 reproduserende bestander av bekkerøye i Norge.
Siden 1. mai i år har det kun kommet rundt halvparten av normal nedbør for månedene mai, juni og juli, både i Sør-Norge, Trøndelag og i deler av Nordland. Svært høye temperatur i juni og juli ga også stor fordamping. Dette førte til svært lav grunnvannsstand i store deler av Norge og veldig liten vannføring i elver og lav vannstand i vannreservoar. Vannføringen har stedvis vært under alminnelig lavvannføring i uregulerte vassdrag. I eksempelvis Gaula i Trøndelag var vannføringen målt ved Gaulfossen under den alminnelige lavvannføringen på 8,8 m3/s i syv dager i juli måned. Laveste målte vannføring var noe under 7 m3/s. Det kan nevnes i denne sammenheng at vannføringen også var under den alminnelige lavvannføringen fra slutten av januar til midten av april tidligere på året da det ble målt ned mot 6,0 m3/s. Situasjonen sommeren 2018 førte til tørke i landbruket, liten kraftproduksjon, begrensninger i vannbruk og sterkt nedtappede magasiner til drikkevann, kraftverk og settefiskproduksjon. Små vassdrag uten større vannmagasiner er hardest rammet. I slike situasjoner er det viktig å opprettholde minstevannføringen i de regulerte vassdragene for å opprettholde livet i elva, og NVE har gitt noen tillatelser til å tappe magasinene mer enn normalt for å opprettholde vannføringen i elva. Ved en slik tørkesituasjon er vannuttak til drikkevann og husdyr prioritert, og fylkesmannen kan sørge for en fordeling av vannet, også til andre formål. Regn i august har ført til en bedring i grunnvannstanden og i elvevannføringen i store deler av Norge. Det er imidlertid fortsatt svært lav og synkende grunnvannstand i østlige deler av Sørlandet og i sørligste deler av Østlandet.
