Hopp til hovedinnhold

TEFA-seminaret 2019 – spennende tema og utvidet seminar

Årets TEFA-seminar (Tverrfaglig Etatsgruppe For Forsuringsspørsmål i Agderfylkene) ble holdt på Dyreparken hotell i Kristiansand 7. mars. Nytt av året var et utvidet program kvelden før det ordinære TEFA-seminaret, med kåserier samt felles middag på hotellet.

Publisert

TEFA-seminaret er et tradisjonelt, årlig seminar som tar opp problemstillinger knyttet til forsuring, kalking, vannmiljø og fiskeforvaltning. Årets seminar ble holdt på Dyreparken hotell i Kristiansand 7. mars. Nytt av året var et utvidet program kvelden før det ordinære TEFA-seminaret, med kåserier om ål og laksesmolt, samt felles middag på hotellet. Aktuelle tema på året seminar var selvsagt forsuring og kalking, men også ål og elvemusling, fremmede og uønskede fiskearter, utvandring av fisk i regulerte elver, habitatforbedring for fisk i bekker, regional vannforvaltningsplan samt klimaendringer.

Seminaret ble åpnet av møteleder Ørnulf Haraldstad fra Fylkesmannen i Agder. Haraldstad fortalte at Vanndirektivet nylig er tatt inn i TEFAs arbeidsområde, i tillegg til kalking og forsuring. Han roste også nestorene som har bidratt til at vi i dag har kommet så langt på dette feltet.

Status og informasjon fra Miljødirektoratet
Etter åpningen var Helge Tjøstheim fra Miljødirektoratet første foredragsholder. Han ga en oppsummering av prosjekter i Agder. Her er det flere ulike kalkingsprosjekter på gang. Vannkvaliteten har blitt bedre i fylket, men det er fremdeles uakseptabel vannkvalitet i lange perioder. I 2017 og 2018 var det problemer med å få gjennomført et godt nok el-fiske, helt eller delvis. Det første året på grunn av flom, så grunnet ekstrem tørke i fjor.

Det har de siste åra vært stabile bevilgninger over statsbudsjettet til kalking. Basert på årets kalkingsbevilgninger, så er det i henhold til direktoratet muligheter for igangsetting av nye prosjekter i 2019 innenfor rammene. Tjøstheim fortalte videre at arbeidet med rullering av handlingsplanen for kalking er igangsatt, og vil bli gjeldende fra 2021.

TEFA-seminaret 2019 ble åpnet av møteleder Ørnulf Haraldstad, fra Fylkesmannen i Agder.

Det vil også komme en oppfølging av den tidligere 1000-sjøers undersøkelsen, her skal det lages en ny i løpet av 2019. På oppdrag fra Miljødirektoratet ble NIVA bedt om å kartlegge mulige nye vassdrag for kalking. Her er rapporten klar, og i Agder finnes det 30 potensielle prosjekter. Dette er både eksisterende kalkingsprosjekt med behov for optimalisering samt nye prosjekt. Direktoratet er nå i dialog med Fylkesmannen om dette, og Direktoratet er åpne for innspill her i forhold til ønsker om optimalisering eller forslag til nye prosjekter.

Avslutningsvis sa Tjøstheim at det nå skjer mye i forhold til Otra. Elva har periodevis marginal vannkvalitet, særlig for laksesmolt. Her kom det en ny rapport med tiltaksforslag fra NIVA i 2018. Det ble også holdt en workshop i januar 2019 i regi av Otra Laxefiskelag. Her ble det besluttet å gjennomføre videre undersøkelser, samt å jobbe videre for å iverksette kalking her.

Nytt liv i surt vann

Forfatter Dag Matzow fortalte om sin bok om kalkingshistorikken i Norge, «Nytt liv i surt vann». Han har jobbet med kalking helt siden 1980, men ble pensjonist for noen få år siden. Han fant ut at historien om forsuring og kalking var viktig å fortelle. Ikke minst siden store offentlige ressurser har vært involvert, hele 2,3 milliarder kroner er brukt på kalking fra 1983 til 2018. I dag er dette temaet kanskje noe som primært opptar «gamle» folk. Men er problemet løst, og hvem bryr seg om sur nedbør i dag?

Bleke i fra Otra ovenfor Byglandsfjorden. Foto: Bjørn Barlaup, NORCE LFI.

Sur nedbør er et resultat av den industrielle revolusjon i Europa, og således et gammelt miljøproblem. Uttrykket «acid rain» ble nevnt i skriftlige kilder første gang allerede i 1872, men ble deretter «glemt bort» i nesten 100 år. SNSF-prosjektet (Sur Nedbørs virkning på Skog og Fisk) startet i Norge i 1972, og dette var et omfattende forskningsmessig samarbeid. I prosjektet fant man ikke store skader på skog, men derimot på fisk. Etter 1980 fulgte mer forskning og mye diskusjon på feltet, men fisk døde fortsatt. De første internasjonale avtaler om utslippskutt kom heldigvis på plass i løpet av 1980-årene, i 1985 kom svovelprotokollen, som ble fulgt i 1988 av NOX-protokollen.

Det første nasjonale kalkingsprosjektet pågikk i åra 1979 – 1984, med en sluttrapport som ble publisert i 1985. I tillegg kom det ut ei egen kalkingshåndbok. Det ble gjennomført pilotforsøk med elvekalking i Frafjordelva i Rogaland tidlig på 1980-tallet, og senere i Audna. Også innsjøkalking ble testet ut i denne perioden, med oppstart i Hovvatn i Aust-Agder. Her ble det også satt ut aure siden opprinnelig bestand var utdødd. TEFA ble etablert i 1985, for å få fokus på sur nedbør, og ikke minst få på plass egne kalkingsmidler på statsbudsjettet.

Bleka – status, trusler og tiltak

Forskningsleder Bjørn Barlaup fra NORCE LFI fortalte om situasjonen for bleka i Otravassdraget. Her kom det en omfattende rapport sist høst, og detaljene finnes her. Bleka er en relikt laks, noe som ble slått fast av Knut Dahl allerede i 1928. Han fant at bleka gytte i inn- og utløpet fra Byglandsfjorden.

Prosjektmålet for blekeprosjektet er å gjenopprette en selvreproduserende bestand av bleke i Otravassdraget. Historisk har denne fisken vært en viktig fiskeressurs lokalt, men bestanden kollapset på 1960-tallet på grunn av de kombinerte effektene av forsuring og kraftutbygging. Heldigvis ble en lokal redningsaksjon startet allerede på 1970-tallet, med fiskeutsettinger som startet i 1979 fra eget klekkeri. Det var dessverre en liten stamfiskbestand igjen når kultiveringen startet, noe som var en genetisk flaskehals for bestanden. Dette er bekreftet gjennom DNA-undersøkelser av NINA.

Det er dokumentert at bleka nå gyter flere steder i Byglandsfjorden, og utplanting av rogn fra Syrtveit Fiskeanlegg har vært et viktig virkemiddel for å få i gang naturlig gyting. Totalt er det siden slutten av 1970-tallet satt ut hele 2,2 millioner blekeyngel samt mer enn 4 millioner rogn. Men kultiveringen fases nå ut, dette gjøres for å se om bestanden nå er bærekraftig og opprettholdes ved naturlig rekruttering. Rusefiske i Byglandsfjorden viser nå et økende innslag av naturlig rekruttert bleke, selv etter at rognplanting stanset i 2015.

Av andre tiltak for å styrke bestanden av bleke kan nevnes ulike habitattiltak som bygging av eget «blekeløp» ved Hekni, kalking av sideelva Dåsånå (fra 2018), samt planlagt kalking ved utløp fra Brokke kraftstasjon. Gassovermetning nedstrøms Brokke kraftverk har vært et problem i øvre del av Otra. For å redusere problemet er en deflektor bygget, som skal lufte ut gassovermettet vann. Her kan ytterligere tiltak være aktuelt hvis deflektoren ikke er nok til å løse problemet. Det er også gjennomført restaurering av gyteplasser, samt grusutlegging i søndre del av Byglandsfjorden for å bedre forholdene for naturlig gyting av bleke. De kommende åra vil vise om bleka nå kan klare seg på egen hånd. I så fall er det godt nytt for en av Norges mest verneverdige og spesielle fiskebestander.

Elvemuslingen er et naturlig «renseanlegg» i de vassdragene den finnes!

Kalkingsnytt samt litt om ål og elvemusling i Agder

Fiskeforvalter Frode Kroglund fra Fylkesmannen i Agder ga en oppsummering av hva som er nytt på kalkingsfronten i fylket. Han konstaterte at vannet fortsatt er surt, og at fisken dør fortsatt. Man finner fremdeles aluminium i bekkene, og fisken må fremdeles tåle overgangen til saltvann. Når det gjelder elvene anno 2018 så hadde man utfordringer med stormen Knut, med påfølgende sjøsalt og fiskedød høsten 2018. I Otra tok man gjelleprøver fra fisken som tilsier at elva ikke har bra nok vannkvalitet.

Det er klart i fylket at enda flere sidebekker nå skal kalkes. Men kalking løser ikke alle problemene! Vi finner fremdeles problemer knyttet til kraftverkene i elvene, som gir store problemer for fisken og ålen når det gjelder opp- og nedvandring. Kraftverkene fjerner dessuten de store flommene, med habitat-armering av elvebunnen som et sørgelig resultat. I tillegg har man byggingen av E-39 som pågår, her anbefalte Kroglund at man følger med på lokale bekker i forhold til prosjektet, siden denne veien skal krysse mange elver og bekker.

Frode Kroglund fulgte opp med et nytt innlegg om status for ål og elvemusling i Agder. Elvemuslingene var «utryddet», men er nå litt på vei tilbake, og det er laget en egen handlingsplan for elvemuslingen i Agder. Her er det viktig å ha fokus på kommunene, og å bidra til mer og bedre informasjon til disse, for kommunene må være bevisst sine lokale bestander. Sjekk gjerne selv lokalt om man finner muslingen! Sist, men ikke minst: Husk at hver elvemusling filtrerer 50 liter vann i døgnet, og er et billig og effektivt renseanlegg!

Brådlandselva, ei sidegrein til Frafjordelva, var den første elva som ble kalka i Norge i et pilotforsøk tidlig på 1980-tallet. Her er dagens doserer, som ble satt opp mange år senere.

Hvis ålen er viktig, hvorfor dreper vi den da? Ålen har vært svært viktig historisk, og den finnes på et hundretalls byvåpen i Europa. Ålefisket var stort i hele Europa, større enn laksefisket. I Agder ble det i historisk tid fanget og eksportert mer ål enn laks. Ålen er dessverre i dag truet av habitatødeleggelser som stikkrenner, veibygging, kraftverk, og problemene gjelder særlig i forhold til utvandringen. Ulovlig fangst og smugling er et stort problem internasjonalt. Det gjelder også for Europol, med en egen avdeling som jobber med dette feltet.

Det er heldigvis ofte rimelig og enkelt å gjøre tiltak for ål i forhold til oppvandring. Her finner vi en positiv utvikling i tilknytning til flere kraftverk i Agder, og det gjøres tiltak for å lette oppvandringen. Disse tiltakene er også nyttige for laks og sjøaure. Det er først når fokus settes på både vann kjemi og fysisk habitat at man nærmer seg målet. Fysisk habitat handler om gytegrus, skjul, kantsoner, eller overdrevent uttak av vann til vanning. I tillegg kommer de fysiske barrierene som er knyttet til veier og kraftverk. Det er mange eiere til dette. Foruten lokale ildsjeler er det viktig at kommuner og andre myndigheter stiller opp. Hvis vi vil kan laks, sjøaure og ål på nytt bli en viktig ressurs til glede for mange!

Vannregioner: Regional vannforvaltningsplan

Rådgiver Lars Berg Holtan fra Vest-Agder Fylkeskommune fortalte i sitt innlegg at første planrunde er gjennomført, og at vi nå starter på neste runde. Fylkeskommunen er vannregionmyndighet og koordinator, og Agder er inndelt i 7 vannområder. Men hva skal vi med denne planen? Målsetningen for planen er å oppnå godt vann, økologisk og kjemisk. Planen er forpliktende, jfr vannforskriften. Planen er under revidering nå, den skal revideres hvert 6. år. Regional høringskonferanse er 2. og 3. mai. Det finnes også midler til tiltak, men det er også behov for mer kunnskap videre. En del tiltak er satt i gang allerede via vannforvaltningsarbeidet, et godt eksempel er sjøaurekartet for Agder, ett annet er fiskeribiologiske undersøkelser på Lista.

Lars Berg Holtan holdt deretter et innlegg om hva gjør vi med fremmede uønskede arter, et foredrag laget i fellesskap med Frode Kroglund. Vannforskriften «liker ikke» fremmede arter, og skulle det komme fremmede arter inn i et vassdrag vil det medføre at miljømålene ikke oppnås for denne vannforekomsten. Hva så, hvem bryr seg?

Hvem skal rydde opp når gjedda er kommet inn i et nytt vassdrag der den ikke hører hjemme naturlig? Regionalt fremmede arter som gjedde, ørekyt, og sørv er blant artene som vurderes til å ha svært høy økologisk risiko. Mort vurderes også til å medføre høy risiko. Og hva skjer med pukkellaksen, som har en toårig livssyklus og som gytte i elvene i 2017, nå i 2019? Hvis den kommer tilbake i år i store mengder, hvilke tiltak kan vi da sette i verk?

Hittil finner vi flest lokaliteter med spredning av fremmede arter i Aust-Agder, målsetningen må derfor være å prøve å hindre ytterligere spredning vestover. Aktuelle virkemidler kan være bedre informasjon, rotenonbehandling, eller bygging av vandringssperrer.

Uønsket spredning av fisk – forskning i Agder

Ingeborg Palm Helland, forskningssjef NINA, fortalte i sitt innlegg om et nytt kartbasert verktøy, INVAFISH. Målet med prosjektet var å lage et kartbasert verktøy for innsjøer, som viste hvilke innsjøer det er viktigst å overvåke, og hvor det er viktigst å gjøre tiltak.

Risikomatrisen var som følger: Sannsynlighet for utsetting x sannsynlighet for reproduksjon x sannsynlighet for egenspredning videre. Eksempel med gjedde: Den kan potensielt utrydde auren i et vann, særlig hvis innsjøen er liten og varm. Gjedda kan ikke vandre oppover hvis stigningen er mer enn 7 %. Man modellerer 50 år fram i tid, og kjører modellen 200 ganger.

Det ble gjennomført en case (simulering) i samarbeid med Fylkesmannen i Agder. Her modellerte man framtidig mulig spredning av gjedde i fylket, også i forhold til hvor eventuelle tiltak bør settes i verk. Utgangspunktet var dagens situasjon der vi finner gjedde i 65 innsjøer i fylket. Resultatet ble som følger:
– I Agder framskrevet om 50 år uten tiltak: 157 innsjøer med gjedde
– I Agder om 50 år ved rotenonbehandling av 5 innsjøer: 130 innsjøer med gjedde ut fra modellen.

INVAFISH er et nyttig verktøy og kan brukes til å bestemme eksempelvis i hvilke innsjøer det er viktigst å fjerne gjedda for å hindre videre spredning, eller hvor mange innsjøer som må behandles for å ha ønsket effekt.

Rygene dam i Nidelva. Her arbeides det for å få til bedre nedvandringsløsninger for fisk og ål.

Fiskevandring i regulerte vassdrag

Forsker Tormod Haraldstad fra NIVA fortalte om fiskevandringer i regulerte vassdrag, med eksempler fra Storelva og Nidelva i Agder. Han påpekte at det historiske potensialet for laks i fylket er stort, mye større enn i dag. Ved å sammenlikne dagens fangster med statistikk fra 1800-tallet ser man at Audna i dag oppnår kun ca 50 % av fangstpotensialet, mens fangsten i Mandalselva kanskje utgjør bare rundt 30 % av eldre tiders fangster.

Haraldstad spør om dette kan ha noe med tidspunktet for oppstart av kalking å gjøre? Det virker som at det tar tid å få til en kalkingsstrategi som fungerer godt, og bestanden skal reetableres fullt ut. Av kalkingselvene i Agder kommer Audna relativt best ut i forhold til fangsten i dag sammenliknet med historiske fangster. Dette er da også elva som ble først kalka.

Ett særlig problem for mange lakseelver på Sørlandet er at det ble bygget elvekraftverk i en tidsperiode hvor det ikke var laks i vassdragene. Laksen hadde da forsvunnet helt på grunn av forsuring, og ble derfor ikke tatt hensyn til i planleggingen av kraftverkene. Et resultat av dette var at inntaksdammer til kraftverkene ofte ble bygget helt uten nedvandringsløsninger for smolt og vinterstøinger. Et par eksempler på dette finner vi ved Rygene dam i Nidelva samt ved Fosstveit dam i Storelva. Det ble derfor gjennomført merkeforsøk og studier her for å kartlegge hvordan man kunne øke sjansen for å få fisken til å vandre ned tappeluker eller fisketrapper, i stedet for å gå ned gjennom inntaket til kraftverket og havne i turbinene.

Studiene i Storelva viste at tappeluka som skulle åpnes for å slippe fisken trygt ned måtte være helt inntil kraftverksinntaket, det fungerte ikke å åpne luker lengre vekk fra inntaket.

Audna var den første elva som ble kalka på Sørlandet.

En ny tilsvarende test ble senere utført ved Rygene dam i Nidelva. Dette forsøket ga liknende resultater, men det krevdes her at det ble sluppet ca 5-6 % av vannføringen via luka i forhold til vannmengden til turbinen. Man oppnådde da å få 80-90 % av fisken til å vandre ut via tappeluka. Så for å få til en vellykka nedvandring forbi kraftverksdammer i elver, tyder erfaringene fra Storelva og Nidelva på at man må slippe fisken ned gjennom luker nær inntaket til kraftverket, og 5-6 % av vannføringen må slippes via luka fisken skal vandre ut.

Habitatforbedrende tiltak i bekker

Rådmund Steinsvåg fra Mandal Sjøørretklubb fortalte at klubben ble startet i 2003 ut fra en stor interesse for sportsfiske og natur. Det første prosjektet var Holumbekken, en bekk som ble ødelagt på 1960-tallet grunnet omlegging av vei som medførte et vandringshinder som fisken ikke klarte å passere. Her har klubben bygget ei flott fisketrapp som fungerer godt for laks og sjøaure. Her er det også populært for lokale eldre å se på hoppende fisk, og klubben har faktisk laget en egen «tribune» for interesserte tilskuere. Det skal også plantes or langs bekken.

Et annet vellykka prosjekt er Smelandsbekken, som er en liten skogsbekk som munner ut i Mandalselva. Dette er et referanseprosjekt over potensialet i en liten skogsbekk. Fisketrappa er bygget i to trinn, og det er laget et omløp. Her gikk det laks opp så snart trappa var ferdig!

Status for sjøauren i Mandal er at man opplever at det faktisk går nedover med bestander lokalt. Men det er mer laks nå, selv i små bekker. Ikke bare i sidebekker til Mandalselva, men også i kystnære bekker. Fangstene av sjøaure i f.eks. Lygna og Audna har gått sterkt tilbake også.

Hva betyr tørke og flom for fisken?
Siste foredragsholder ut var Frode Kroglund. Han påpekte etter den omfattende tørkepeiroden i fjor sommer at fisken faktisk kan trekke ned i grusen til grunnvann i elvene og overleve. Et elve- eller bekkeleie, som fra overflaten ser helt tørt ut, kan ha levende yngel og fisk. Oftest så finner fisken grunnvann nede under grusen. Dette er nok en grunn til at det er viktig å ta vare på hulrommene på bunnen, og å unngå armering av elvebunnen. Også ved store flommer kan småfisk søke ned i elvebunnen for beskyttelse. Kroglund påpekte at fisken i vassdragene, hvis den ikke kunne håndtere tørke eller store flommer, ikke ville ha vært her nå.

Ved økte temperaturer framover på grunn av klimaendringer blir det stadig viktigere å ta vare på kantvegetasjon. Kantvegetasjonen og skyggen den gir beskytter mot «koking» av fisken i forhold til varmere klima/tørke. Kroglund konkluderte med at det er viktig å ta vare på fiskens hulrom på bunnen av elvene, og på kantvegetasjonen langs vassdragene!

Foredragene finnes på fylkesmannens nettsider https://www.fylkesmannen.no/agder/Miljo-og-klima/Fiskeforvaltning/Foredrag-fra-kurs-og-konferanser-FF/foredragene-fra-tefa-seminaret-2019/

Merket med:
Kalking