Hopp til hovedinnhold

Suldalslågen skal harves i pilotprosjekt

Etter reguleringene på 1960- og 1970-tallet har Suldalslågen fått en mer stabil vannføring på lakseførende strekning, og de største flomtoppene er fjernet. Dette har gjennom de siste tiåra ført til en stadig mer stabil elvebunn, der grus og elvestein gradvis er tettet med et lag av finpartikler og mose, som til slutt har gitt et hardt, såkalt armeringslag øverst. Dette gir reduserte gytemuligheter for voksen fisk, og reduserte skjulmuligheter for ungfisk. Derfor planlegges det nå et pilotforsøk med harving kommende høst.

Publisert

Etter reguleringene på 1960- og 1970-tallet har Suldalslågen fått en mer stabil vannføring på lakseførende strekning, og de største flomtoppene er fjernet. Dette har gjennom de siste tiåra ført til en stadig mer stabil elvebunn, der grus og elvestein gradvis er tettet med et lag av finpartikler og mose, som til slutt har gitt et hardt, såkalt armeringslag øverst. Dette reduserer sterkt produksjonen av ungfisk på berørte områder, og NORCE LFI har derfor på oppdrag av regulanten Statkraft laget en plan for uttesting av såkalt harving i enkelte prøveområder. Harving består i at man trekker grabben på en gravemaskin gjennom elvebunnen, løfter og legger tilbake bunnsubstratet. Dermed skylles finsedimenter, mose og lignende bort, mens grus og grovere steiner blir tilbake, noe som gir bedre skjulmuligheter for yngel. Et liknende prinsipp som er aktuelt å bruke i Suldalslågen er «ripping» av elvebunnen. Da brukes i stedet for en grabb en ripper (en stålklo, opprinnelig laget for å rive opp tele). Ripperen har vist seg å fungere bedre på store arealer enn grabb.

Aureyngel fra Aurland finner skjul mellom steinene etter harving! Foto: Ulrich Pulg, NORCE LFI.

Både ripping og harving simulerer den naturlige dynamikken vi finner i vassdrag ved større flommer, flommer store nok til å flytte på stein, grus og masser på elvebunnen og som rensker bort finsedimenter, planter og mose. Dette gir vesentlig økte skjulmuligheter for ungfisk. Metodene fungerer best på områder der elvebunnen består av stein og grus mellom 5 og 50 cm i diameter.

I pilotprosjektet foreslås det å teste ut harving/ripping på tre til fem ulike lokaliteter i Suldalslågen i løpet av inneværende år. Det forslås videre at tiltaket omfatter et areal på ca 1000 m2 på hvert av de aktuelle områdene. I første omgang gjennomføres tiltakene i øvre del av Suldalslågen, siden dette vurderes å være den delen av elva som har de største begroingsproblemene. På sikt kan tiltak være aktuelle også i nedre deler av elva, skulle kartlegging vise at det er behov for dette.

Områdene som skal harves er nøye utvalgt etter synfaring i desember 2018, blant annet for å unngå graving i viktige gyteområder. For å teste effekten av tiltakene skal det gjøres skjulmålinger, elektrisk fiske og dronekartlegging av arealet både før og ett år etter tiltak. I tillegg skal man kartlegge omfanget av eventuell tilslamming nedstrøms som følge av tiltaket.

Viser evalueringen at tiltakene har ønsket effekt, skal det vurderes å lage en tiltaksplan for større deler av vassdraget.

Mer om metoden harving og ripping kan leses i ei tiltakshåndbok utgitt av NORCE LFI på http://uni.no/media/manual_upload/LFI_296_4opplag.pdf

Merket med:
Harving