Hopp til hovedinnhold

Sørv: En introdusert fiskeart kun til irritasjon, eller er den en katastrofe?

Spredningen av fremmede fiskearter som sørv, suter og gjedde på Sørlandet de siste tiårene er en utvikling som mange ser på med bekymring. Sørv er den arten som har kommet inn i flest vann som en fremmed fiskeart på Sørlandet.

Publisert

Fiskesamfunnene på Sørlandet har de siste tiårene endret seg fra samfunn dominert av ørret, abbor og ål til i dag å inkludere sørv, suter og gjedde. Denne utviklingen er sett på med bekymring både hos lokale fiskeforeninger og av den offentlige forvaltningen. Bare i Aust-Agder er det flere enn 70 vann der sørv er dokumentert, og i mange tilfeller fins den i store tettheter. Det er tidligere gjort en kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, som  danner  grunnlaget for en handlingsplanen mot fremmede arter i Aust Agder. Sørv er den arten som har kommet inn i flest vann, og som trolig  har endret hele økosystemet der den har etablert seg. Sørv  er en av de senere artene som vandret inn i norske vassdrag etter istiden, og som opprinnelig fantes kun i kystnære innsjøer i sørøstlige deler av landet.

Det fins mange eksempler på hvordan fremmede fiskearter har effekter på en innsjø, og som et eksempel kan nevnes eutrofiering som en indirekte effekt av at  karpefisk blir introdusert. Et skifte fra store til mindre former av krepsdyr er dokumentert etter introduksjon av mort, for eksempel er skifte fra snabelkreps Bosmina longispina til børstesnabelkreps B. longirostris.

Krystallkreps (Sida cystallina) er «stor» strandlevende småkreps som unge stadier av fisk ernærer seg av.

Sørven er regnet som en litoral art, og det kan derfor stilles spørsmål om hvorfor introduksjon av denne arten endrer planktonsamfunnet. Kunnskapsgrunnlaget for hva som skjer ved introduksjon av sørv var i hovedsak basert på observasjoner, og det manglet vitenskapelige dokumentasjon. Et mer inngående studie av vann, respektive med og uten sørv, ville derfor kunne danne et godt grunnlag for å få en bedre forståelse av hva som skjer når sørven kommer inn som en ny art. Det er utvilsomt en art som i løpet av kort tid kan oppnå store bestandstettheter og dominere økosystemer. Sommeren 2018 ble derfor 20 vann i Arendal kommune, 10 med og 10 uten sørv, undersøkt mht. krepsdyr og vannkjemi. Det ble lagt vekt på at vannene skulle være mest mulig like med hensyn til  fysiske og kjemiske variabler. Syv av vannene drenerer til Arendalsvassdraget, mens de øvrige tilhører mindre kystvassdrag. Assævannet, med et innsjøareal på 84 ha, var største innsjø, mens Mortensplasstjern, med et areal på 0,7 ha, var det minste av vannene og det eneste <1 ha. Lokalitetene ligger mellom 24 og 88 moh. Med unntak av to, Bjellandstjern og Nordtjerna, ligger alle under marin grense. Det ble tatt vannprøver og krepsdyrprøver fra to besøk, respektive medio juni og ultimo august. Vannprøvene ble analysert på pH, konduktivitet, alkalitet, Ca, Ma, K, Na, sulfat, nitrat+nitritt, Cl, TOC, labilt giftig Al og ANC. I tillegg til at det ble tatt vertikale håvtrekk fra største dyp, ble det tatt krepsdyrprøver inne i strandsonen.

Krystallkreps (Sida cystallina) er «stor» strandlevende småkreps som unge stadier av fisk ernærer seg av.

pH i de undersøkte lokalitetene lå med ett unntak innenfor intervallet 6,0-8,0, og med unntak de to vannene over marin grense er det lite trolig at sur nedbør har gjort store skader på fisk. Ledningsevnen var i snitt høyere i vannene med sørv (10,1 mS/m) enn i de uten sørv (4,6 mS/m).  Det var også noe høyere verdier av nitrogen og fosfor i vannene med sørv, og basert på kjemi ble tilstanden i vannene med sørv vurdert som noe dårligere.

Figur
Forventet naturlig forekomst av sørv og lokaliteter hvor arten er innført. Kilde: Norsk institutt for naturforskning. (Klikk for å forstørre bildet)

Det ble tilsammen registrert 69 arter krepsdyr fordelt på 48 vannlopper og 21 hoppekreps. Ingen arter var nye for regionen, men flere kan karakteriseres som sjeldne. Basert på artsinventar og dominansforhold var det forkjell mellom vann med og uten sørv. Planktonsamfunnet i vannene med sørv var i tillegg både mer individrike og hadde også en større andel store individer enn vannene uten sørv. Gelekreps Holopedium gibberum og vanlig prikkdafnie Ceriodaphnia quadrangula var assosiert med vannene uten sørv, mens børsthaleprikkdafnie Ceriodaphnia pulchella, børstesnabelkreps Bosmina longirostris og sylfidehops Thermocyclops oithonoides var assosiert med vannene som hadde sørv. Nåledafnie Daphnia longispina, sørhops Eudiaptomus gracilis og vingehops Cyclops scutifer er arter som bidro til høy tetthet av store individer her.

I strandsonen var forskjellen mellom vannene med og uten sørv tydeligere enn i planktonsamfunnet ute i vannene. Også her var tettheten av krepsdyr størst i vannene med sørv, men det interessante her var at tettheten av store former (>1 mm) var gjennomgående lavere enn i referansevannene. Dette kan tolkes dithen at sørven bidrar til en økt primærproduksjon gjennom økt sirkulasjon av næringsstoffer, men samtidig utøver den et økt beitetrykk på de største krepsdyrene inne i strandsonen. Den vil derfor være en sterk konkurrent til tidlige stadier av stedegne fiskearter som abbor og ørret. Flaskehalsen for disse artene er hvorvidt tidlige stadier hos disse fiskeartene (0+ og 1+) overlever. For eldre individer av abbor og ørret som har gått over på fiskediett, kan sørv være et attraktivt bytte.

Hvorvidt sørven har etablert seg på grunn av at vannene har den vannkvaliteten vi observerte, eller om denne vannkvaliteten er et resultat av at sørven har etablert seg, kan diskuteres. Vannkvaliteten i referansevannene skulle ikke være til hinder for etablering av sørv. Med andre ord kan det synes tilfeldig hvor sørven har etablert seg. Følgelig kan både observert vannkvalitet og forskjeller i krepsdyrfaunaen knyttes til introduksjon av sørv. En usikkerhet knytter seg til sammensetningen av de forskjellige artene av fisk da vi mangler data på dette. Observasjoner fra feltarbeidet kunne tyde på store variasjoner i forekomsten av sørv i de undersøkte vannene. I Sørsvatnet nær Arendal ble det observert store mengder sørv i forbindelse med prøvetakingen. Hvilken betydning dette har for naturlige fiskearter er ikke undersøkt.

Merket med:
Kalking