Hopp til hovedinnhold

I lederen i forrige utgave av bladet tok vi opp at Otra i dag er det siste gjenværende store, ukalka, laksevassdraget på Sørlandet, og det var også en artikkel om at et mindre sidevassdrag skulle kalkes. Det var derfor en stor nyhet, og en positiv overraskelse, da det nylig ble kjent at det nå er vedtatt at hele Otra skal fullkalkes.

Publisert

Dette er trolig den viktigste nyheten på kalkingsfronten her til lands i dette millenniet. Kalkingen vil starte helt oppe ved Brokke, noe som vil gi den relikte laksen bleke gode forhold ovenfor og nedenfor Byglandsfjorden. I tillegg vil det komme doserer(e) nedstrøms Byglandsfjorden som skal sikre vannkvaliteten på den lakseførende strekningen. Kalkingen vil bidra til at Otra omsider igjen kan oppnå sitt fulle potensiale som lakseelv. Før forurensing og sur nedbør utrydda laksen var Otra kjent for sin storlaks, i klasse med kun en håndfull andre elver som Alta, Namsen og Årøyelva. På lang sikt blir det spennende å se om vi igjen vil oppleve å se laks på over tyve kilo i vassdraget. Mer fisk og liv vil uansett være positivt i et stort vassdrag som renner gjennom Sørlandets mest folkerike region. Dette vil skape økt interesse for å styrke og ta vare på villaksen, og bidra til positiv oppmerksomhet knyttet til betydningen av kalking og til det videre arbeidet mot sur nedbør. At kalking av Otra vedtas i det internasjonale Villaksens år 2019 kunne vel neppe passet bedre!

TEFA-seminaret i Kristiansand i vår viste at oppmerksomheten i mange av de andre kalkede vassdrag nå er rettet mot problemer som opp- og nedvandringsmulighetene for fisk i tilknytning til elvekraftverk, optimalisering av kalkingen eller utvidelse av kalking også til sidevassdrag. Selv etter et par tiår med kalking sliter mange av elvene med å oppnå sitt opprinnelige potensiale for fisk og fangst, i hvert fall hvis man sammenlikner med historiske fangster fra 1800-tallet, før den sure nedbøren slo inn for fullt. Rekordstore flommer og tilsvarende tørkeperioder viser også at klimaendringer må tas hensyn til i vassdragsforvaltningen her til lands.

Spredning av fremmede fiskeslag, som sørv, mort, gjedde og ørekyt er dessverre et stort og økende problem. Dette gjelder kanskje særlig på Sør- og Vestlandet, og problemstillingen var et viktig tema på TEFA-seminaret. I denne utgaven av bladet kan du også lese mer om spredningen av sørv og hvordan den påvirker livet i innsjøer den kommer inn i.

Merket med:
Redaktørens spalte